når man skal skrive et essay kan man bruke sine egne opplevelser og være mye mere friere.
noen punkter som er greit å legge merke til er :
virkemidler :
humor,
humor,
ironi,
språklige bilder,
ufullstendige setninger,
retoriske spørsmål
- krevende både i språk og tema or språklig bevissthet hos essayisten (ligner på skjønnlitteratur)
- krevende både i språk og tema or språklig bevissthet hos essayisten (ligner på skjønnlitteratur)
- skrives av skjønnlitterære forfattere (Holberg, Garborg, Vinje
- forfattere er til stede i teksten (ofte jeg-form)
- samspill mellom sak og sinn
- lett, ledig
- åpent, diskuterende
-prøvende tilnærmingsform (forsøk)
- sjelden en klar konklusjon (overlates til leseren)
KÅSERI
- Vender seg direkte til deg som leser ved å bruke ”du” og ”dere”
- En skriver ofte ”vi” og ”oss” for å få leserne til å føle at saken angår dem.
- Stiller spørsmål for å få leseren til å tenke selv
- Stiller retoriske spørsmål - spørsmål som det ikke er nødvendig å gi svar på, men som fanger leserens interesse.
Ironi:
Når man er ironisk, sier man ofte det motsatte av hva man mener, men man gjør det på en slik måte at andre skjønner at det ikke er alvor.
Skal man få frem at man ikke mener det man sier, er det viktig at den som leser/hører, kjenner seg igjen i situasjonen eller temaet.
Kontraster :
Man bruker ofte kontraster for å sette ting opp mot hverandre. Man kan for eksempel si ”familiens sorte får”, siden sauer vanligvis er hvite.
Eller en setter motsetninger opp mot hverandre: vakker - stygg, snill - slem, kjærlighet - hat.
Eller en setter motsetninger opp mot hverandre: vakker - stygg, snill - slem, kjærlighet - hat.
Artikkel:
Artikler kan ha ulik lengde og ulikt innhold, men det er bare ett emne som skal være i fokus hele veien.
Samtidig er det vanlig at artikkelen viser frem og drøfter ulike sider ved emnet.
Samtidig er det vanlig at artikkelen viser frem og drøfter ulike sider ved emnet.
Hvordan bygge opp artikkelen?
Innledning: Presenter hva du vil skrive om.
Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten. Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om.
Hoveddel: Tar for seg det oppgaven spør etter.
Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem. Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt.
Vi kan stille oss spørsmål som:
hva?
hvorfor?
hvordan?
for hvem?
når?
hva?
hvorfor?
hvordan?
for hvem?
når?
For å bygge ut avsnittet. Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først.
Avslutning: Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen. Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles. Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet. Se fiskefiguren som skal illustrere disposissjoner av en artikkel :

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar